Frimodighet

Bibelen er Guds inspirerte og ufeilbarlige Ord. Den uttrykker Faderens hjerte og vilje for skaperverket og menneskene. Dersom Han ville ha frem en annen fortolkning ville Han ha sagt det annerledes. En menighet som tar Ordet bokstavelig er derfor på trygg grunn.
Det brenner i våre hjerter etter å se Guds Rike gå frem i dette landet. Vi kjenner at Gud arbeider med våre liv for å tenne opp ilden på ny. Da er det et tankekors at "pasjon" nærmest er et fremmedord i vår norske kultur. Et sterkt engasjement blir ofte møtt med forakt og mistro. "Du må ikke komme her og komme her…" "Du må ikke tro at du er noe." Janteloven holder mennesker effektivt tilbake. Vi kjenner at det er på tide at vi reiser oss og inntar den posisjon Herren vil vi skal ha: Over – og ikke under !

Guds menighet skal være hode og ikke hale. Vi skal riste støvet av oss og bevege oss i Hans kraft – i Hans autoritet – i Hans salvelse.

Altfor lenge har Guds menighet sittet bortgjemt i sine hus og drevet med sine religiøse aktiviteter. Vi har isolert oss istedet for å la vår røst høre. Vi har et fantastisk herlig budskap – men vi har så vanskelig for å kommunisere det ut. Jeg tror vi er altfor redde for hva mennesker vil si. Vi er redde for å støte mennesker. Vi ønsker at mennesker selv skal finne ut at de trenger Gud. Frykt og dårlige unnskyldninger har preget menigheten. Vi må stille oss selv dette viktige spørsmålet: "Skammer vi oss ved evangeliet ?"

Det er vår oppgave å forkynne. Uten forkynnelse blir det ingen tro. Uten tro blir det ingen frelse. Det er vårt ansvar å proklamere de gode nyhetene for de fattige. Det er vårt ansvar å proklamere frihet for fanger og frigjørelse for bundne. Overalt i det norske samfunn møter jeg mennesker som er bundne. Det er mitt ansvar å sette dem fri !

"Evangeliet er en Guds kraft til frelse for hver den som tror." Mitt ansvar er å forkynne dette evangeliet til alle mennesker, og så har dette budskapet i seg en kraft til å sette mennesker fri – frelse dem – og gi dem evig liv. Hvilken kraft !

Vi har allerede sett denne frimodigheten bringe frukt. I menigheten ser vi mennesker bli helbredet og forvandlet. Vi opplever at smerter som har plaget mennesker i årevis forsvinner momentant. Sykdom som ikke slipper taket må gå i Jesu navn. Det er dette vi vil bringe ut av menigheten – ut til en døende verden uten håp. Jesus skal på ny bli deres håp !

Legg igjen en kommentar

Pinsemenigheten i Kopervik